Fire måneder senere sitter vi i en bil sammen med to representanter fra Plan Bolivia, på vei opp støvete grusveier til lokalsamfunnet der Agustins familie bor. Det blir et rørende og varmt møte med familien.

Agustins far Nazario har gått opp til veien for å møte oss, når vi kommer kjørende opp i åsen der de bor. Nede på gården har de laget en fantastisk velkomstbue (se bilde over), og på sittebenkene utenfor husene sine har de lagt frem sine fineste tepper hvor vi skal sitte. De gjør virkelig stas på oss! Francisca, Agustins mor, har laget en fantastisk god kyllingsuppe som vi blir servert. De har slaktet en kylling for å lage den. Snakk om sjenerøsitet!


Augustin og familien har mottatt gaver. Fotball, tegnesaker,
leker og matvarer (ris, olje og kaffe).

Agustin har chagas, som er en sykdom forårsaket av en parasitt, og regnes av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som den mest alvorlige parasittsykdommen i Latin-Amerika. Smitten spres av en blodsugende bille som oftest biter om natten. Sykdommen er direkte knyttet til fattigdom, siden billen trives ekstra godt i dårlige hus av leire eller upusset sement, med strå, halm eller palmeblader på taket. Chagas har høy dødelighet, og barn er spesielt utsatt. Agustins smitte ble heldigvis oppdaget tidlig i forbindelse med en rutinemessig barnekontroll, og gjennom Plan får han medisiner som forhåpentligvis forhindrer sykdommen i å utvikle seg.

Plan og samarbeidsorganisasjonen Pro Habitat har i mange år jobbet iherdig for å bli kvitt chagas i Bolivia. De har sammen utviklet en modell som har vist seg svært effektiv. Den består av opplæring og informasjon, forbedring av husene, spraying av husene med insektsmiddel og medisinering. Augustins familie har vært del av dette prosjektet, og de har følgelig fått hjelp til blant annet å forbedre huset sitt. Det er tre hus rundt gårdsplassen der Agustins familie bor: Det ene brukes til matlaging, det andre til kombinert oppholds- og soverom, og i det tredje, et slags stabbur, oppbevarer familien poteter, korn og mais. Ved å dele inn husholdet på denne måten ivaretars de helsemessige forholdene langt bedre enn det de tradisjonelle hyttene som familien bodde i tidligere, gjorde. De nye husene er dessuten mye tettere, slik at kulda og insektene holdes bedre ute.

De gamle husene.

I tillegg til chagas har Agustin også astma, som gjør at han blir fort sliten. Så snart chagas-behandlingen er over vil Agustin begynne med astmamedisiner som forhåpentligvis vil hjelpe mye. Siden det er langt og tungt å gå til skolen har han inntil videre flyttet til bestemoren som bor nærmere skolen. Hos bestemoren bor også to av Agustins eldre søsken, siden det bare er grunnskole for yngre barn i lokalsamfunnet der resten av familien bor.

Augustin er glad i å spille.

Familiebesøket er over, men vi får høre at noen venter på oss oppe på skolen. Der venter en stor overraskelse. En tilsvarende flott velkomstbue som den ved huset er satt opp i porten inn til skolen. Innenfor er det satt frem stoler som vi setter oss på, mens den ene etter den andre presenterer seg for oss. I Plans arbeid er det lokale personer som har ansvar – én for skolen, én for kirken, én for hele lokalsamfunnet – slik at de eier sin egen utvikling.

Velkomstbue på skolen.

Alle takker for at vi har kommet, hilser oss og sier takk for gavene som vi har med. De er svært overrasket over at mennesker fra et helt annet land, et rikt land på den andre siden av kloden, virkelig er interessert i dem og deres hverdag. Selv er vi ikke vant med å være hovedpersoner i en slik sammenheng, men vi må selvsagt på sparket holde tilsvarende taler til dem. Vi takker familien og hele lokalsamfunnet for den varme velkomsten vi har fått, og for at de velvillig tar imot oss og forteller om sine problemer og muligheter.

Vi lover å være faddere for Agustin til han er 18 år. For oss er det en stor opplevelse å besøke han, og det er en stor opplevelse å få lov til å samarbeide med Plan. Ved å støtte Plan, støtter vi fortsatt framgang og utvikling for folk i Agustins lokalsamfunn.

I byen og møte med lokalbefolkningen.

Denne historien er hentet fra Planposten nr. 1 - 2008.