Landfakta: Kenya |
 |
Beliggenhet og klima |
Republikken Kenya ligger i den østlige delen av Afrika og vender ut mot det Indiske hav. Den sentrale delen av landet utgjør en høyslette med flere høye vulkanfjell. Det høyeste fjellet er Mount Kenya (5200 m.o.h.) hvor toppen er dekket av snø. Langs kysten mot sørvest er den gjennomsnittlige nedbøren 750 millimeter per år. Mange kenyanere bor i dette området fordi jorden her er fruktbar. Det er to tørkeperioder og to regnperioder. Den første regnperioden strekker seg fra april til juni og den andre fra september til november. I fjellene er det et kjøligere klima, med temperaturer som ligger på mellom 22 og 28 °C. På høylandet er det lav luftfuktighet og temperaturen kommer opp i 36 °C. Langs kysten er temperaturen den samme som på høylandet, men her er luftfuktigheten høy.
|
Historie |
| I Kenya har arkeologer funnet rester etter menneskelignende vesener som er 2,8 millioner år gamle. Funnene er gjort i området rundt Lake Turka. Ekspertene tror dette er et av områdene hvor de første menneskene på jorden befant seg. Omkring år 0 blir landets første jordbrukskultur grunnlagt av Bantufolk. Landet kom senere under arabisk innflytelse og var fra om lag år 1000 e.kr. sentrum for en rik arabisk-afrikansk kultur. På slutten av 1400-tallet bosatte det seg portugisiske kolonister langs kysten. Frem til slutten av 1700-tallet rivaliserte portugisere, arabere og tyrkere seg imellom, om kontrollen av handelen. På 1800-tallet hersket Sultanen av Oman over kysten, men Kenya ble på begynnelsen av 1900-tallet britisk koloni. På samme tid begynte en omfattende innvandring av europeere, og kenyanerne ble fordrevet fra den beste jorden. 1921 begynte de første opprørene mot kolonistene, og i 1963 ble Kenya uavhengig. Landet har i dag et flerpartisystem, hvor presidenten og nasjonalforsamlingen velges i direkte valg for 5 år. Etter valget i desember 2007, fulgte en rekke demonstrasjoner og konfrontasjoner mellom demonstranter og myndigheter. |
Befolkning og språk |
I Kenya er det mellom 30 og 40 stammer som tilhører fem etniske grupper. Til sammen utgjør disse gruppene om lag tre fjerdedeler av Kenyas befolkning. De etniske minoritetene har kommet fra Asia, Europa, Afrika og ulike arabiske land. Stammespråkene er delt inn i tre ulike grupper: bantu, nilo og kusha. Landet har to offisielle språk - engelsk og swahili. Felles for alle stammene er at de er svært avhengige av jordbruk. Kvegoppdretterne representerer bare 7 % av befolkningen, men de bruker totalt mer enn 75 % av beitelandet.
Befolkningen i Kenya vokser raskt, noe som medfører at behovet er stort for dyrkbar jord og beiteland. Jordlappene utnyttes til det ytterste. Landområder er nedbeitet og utmagret. Jorden fornyer seg ikke på grunn av overdreven beiting og jordbruk. Resultatet er jorderosjon i stor skala. Et annet problem er den ulovlige fellingen av trær. Uten en tett vegetasjon klarer ikke skogene å holde på regnvannet. Dette forverrer problemet med jorderosjon.
|
Religion |
Mer enn 70 % av den kenyanske befolkningen er kristne. Denne kristendommen har elementer fra de tradisjonelle religionene. I overkant av 20 % praktiserer en av de tradisjonelle afrikanske religionene, og omtrent 6 % er muslimer. For de fleste kenyanere er religion en viktig del av det daglige livet, spesielt for de som lever på landsbygda. For mange er det helt grunnleggende for å kunne overleve. Forfedrenes ånder påvirker hverdagen og disse er et viktig mellomledd for de høyere åndene eller gudene. Det er helt fundamentalt å opprettholde et godt forhold til disse.
|
Økonomi |
| Tradisjonelt er det eksport av kaffe og te som har vært viktigst for Kenyas økonomi. I senere tid har turismen blitt den største inntekten for landet. Den totale verdien av import (spesielt olje- og industriprodukter) overstiger hva landet tjener på sin eksport. I likhet med mange andre utviklingsland, har Kenya et stort underskudd i handelsbalansen, og en stor del av eksportinntektene blir brukt til å betale utenlandsgjeld. Omtrent 75 % av befolkningen arbeider som småbønder og lever av det de produserer fra jordbruket. Det er en stor skjult fattigdom blant disse bøndene. Kenyas arbeidsledighet er stor, og hovedårsakene til dette er den hurtig voksende befolkningen. Bedriftenes totale produksjon kan ikke økes, og det er vanskelig å finne passende arbeid for nyutdannede. Mange av de arbeidsledige, stort sett unge menn, flytter derfor til byene for å finne arbeid. Etter noen år, når de har spart nok penger, reiser de hjem til sine familier og landsbyer. |
Plan i Kenya |
Plan er en barnefokusert organisasjon. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for vårt arbeid, og Kenya ratifiserte avtalen i 1990. Plan startet sitt arbeid i Kenya i 1981 og arbeider nå over store deler av landet. Plan jobber i samarbeid med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære organisasjoner, og familiene er selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten kan man jobbe mot varige forbedringer, som kommer alle innbyggerne til gode.
Prosjektene kan deles inn i fire hovedområdene: helse, utdanning, boforhold og inntektsskapning.
|
Helse |
I dag er omtrent en tredjedel av Kenyas befolkning underernært. Kostholdet er svært ensidig. Hovedingrediensen i matlagingen er korn, som det lages “posho” av. I denne grøten blir det fun få ganger tilsatt grønnsaker og svært sjeldent kjøtt og fisk, da de fleste ikke har råd til dette. Kvegbøndene spiser mer kjøtt og drikker mer melk, men generelt sett er matsammensetningen fattig på vitaminer og proteiner. Feilernæring resulterer i mindre motstandsdyktighet mot sykdommer. Lungebetennelse, tuberkulose, malaria, meslinger og diaré er sykdommer som fremdeles tar mange menneskeliv. Rent drikkevann er et annet problem, og kun halvparten av befolkningen har tilgang til dette.
Helseprosjektene fokuserer på mor og barn og på hvordan man kan unngå sykdommer, feilernæring og forurensning i lokalsamfunnet. Kvinner læres opp til å kunne hjelpe helsearbeiderne. HIV og AIDS er et stort problem i Kenya. I enkelte lokalsamfunn praktiseres omskjæring på kvinner, noe som bidrar til å høyne AIDS statistikken. Opplysningsarbeid om seksuelt overførbare sykdommer er en viktig del av Plans arbeid, i tillegg til kampanjer om holdningsendringer.
|
Utdanning |
Etter at Kenya ble uavhengig har flere fått muligheten til å gå på skole. Grunnskolene er likevel få, og ligger svært spredt over hele landet. Dette medfører at mange må gå lange avstander for å komme til skolen. Det er en jevn fordeling av gutter og jenter opp til 2. klasse. Etter dette er det flest jenter som slutter skolen, hovedsakelig på grunn av at de må ta større del av husarbeidet hjemme. Utdanningsprosjektenes mål er å få så mange av barna som mulig til å fullføre grunnskolen, og deretter til å fortsette med videre skolegang. Dette skal nås gjennom bygging og utvidelse av skoler og ved å skaffe til veie bøker og uniformer. Gjennom prosjektene tas det også sikte på at voksne skal kunne lære å lese og skrive.
|
Boforhold |
Enkelte prosjekter går på utvikling av infrastruktur. Forbedring av husstandarden, bygging av brønner for drikkevann, forbedring av veier, broer og det elektriske system og graving av kloakk, er viktige elementer. Lederne i landsbyene læres opp til å administrere prosjektene.
|
Inntektsskapning |
| Familiene får hjelp til å øke produksjonen av sine jordbruksprodukter. Prosjektene forsøker også å tilrettelegge for ulik detaljhandel og utvikle alternative kilder for inntekt gjennom omskolering. Mikrofinansprosjekter innføres. Dette innebærer at medlemmene i en gruppe tilbys små lån, slik at de for eksempel kan investere i små foretak. Medlemmene av gruppen garanterer for tilbakebetalig av hverandres lån. |