Landfakta: Guinea |
 |
Beliggenhet og klima |
| Guinea ligger på vestkysten av Afrika og grenser til Guinea-Bissau, Senegal, Mali, Elfenbenskysten, Liberia, Sierra Leone og Atlanterhavet. Landet er delt i tre hovedtopografiske regioner; en fuktig og tett befolket kystslette, en tørr nordøstlig region, og det sentrale fjellpartiet Futa-Dyalon. Landet har regntid fra mai til november. |
Historie |
Guinea var opprinnelig knyttet til handelsstaten Sudan. Landets første innbyggere var pygmeer. Guinea var sammen med nabolandene senter for slavehandel på 1400-tallet. Mellom det sekstende og nittende århundre var landet, sammen med andre land i regionen, stedet for de mektige afrikanske Fulakstatenes fremgang og nederlag. Under koloniseringen av hele regionen på 1800-tallet, klarte Guinea å motstå franskmennenes forsøk på kolonisering en tid, på grunn av den politiske og åndelige innflytelse av lederen Samor, som kjempet for Guinea-regionen, Elfenbenskysten og deler av det nåværende Mali. På tross av hans anstrengelser ble Guinea fransk koloni i 1893. Befolkningen i Guinea opponerte sterkt mot dette, men landet ble først erklært uavhengig i 1958. Landets første president, Ahmed Sekou Touré, forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning av fransk kapital, industri, råd og handel.
I løpet av de siste 15 årene har regjeringens forsøk på reformer ført til en rekke forbedringer, og i 1995 fant Guineas første flerpartivalg sted. I begynnelsen av dette århundret har store uroligheter preget Guinea og nabolandene. Landet har hatt væpnede opprør over lengre tid, og mange mennesker har måttet flykte. Dette har ført til over en million flyktinger, både fra nabolandene Liberia og Sierra Leone og blant befolkningen internt i Guinea. |
Befolkning og språk |
| Det finnes 16 forskjellige etniske grupper i Guinea, hvorav den største gruppen er fulani, som utgjør nesten halvparten av befolkningen. Andre store grupper er mandingoene, malinkene og sussuene. Storfamiliene er viktige for samfunnet, og besteforeldre, søskenbarn og andre slektninger bor ofte sammen. Søskenbarn blir ofte kalt bror og søster. Polygami er vanlig, og mange menn har flere koner som bor i separate hytter på familietomten. Kvinnene står både økonomisk og sosialt i en svært vanskelig stilling, og omskjæring av kvinner er utbredt. Selv om det offisielle språket i Guinea er fransk, blir det også snakket fulani, malinke, sussu og mandingo innen lokale etniske grupper. Peulh og arabisk brukes som skriftspråk. Barna blir gitt tradisjonelle navn i henhold til sin rekkefølge i søskenflokken; første sønn blir kalt Saa og første datter Sia, fulgt av et individuelt navn for det spesielle barnet. |
Religion |
| Over halvparten av befolkningen er muslimer, resten er tilhengere av tradisjonelle, afrikanske religioner. Det er også en liten kristen minoritet. |
Økonomi |
| Eksport av mineraler, spesielt bergarten bauxitt og diamanter, står sentralt i Guineas økonomi. Et fall i markedsprisen på bauxitt, som utgjør hele den totale eksporten, har vært medvirkende til den økonomiske krisen. Fire av fem mennesker i Guinea tjener til livets opphold ved jordbruk. Avlingen består av ris, kaffe, kakao, palmeolje og peanøtter. Mangel på kreditt og jordbruksteknologi innebærer et meget lavt utbytte. |
Plan i Guinea |
Plan er en barnefokusert organisasjon. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for vårt arbeid, og Guinea ratifiserte konvensjonen i 199O. Plan startet sitt arbeid i Guinea i 1989 i området Gueckedou, som ligger sørøst for hovedstaden Conakry. Arbeidet har etter dette utvidet seg til et større område, og Plan arbeider nå i fem store områder. Områdene grenser til Liberia og Sierra Leone, hvor det i likehet med andre land i regionen har vært preget av konflikter i mange år. Det har derfor kommet over en million flyktninger fra disse to landene over til Plans programområder, noe som har ført til store utfordringer for befolkningen.
Plan jobber i samarbeid med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære organisasjoner, og familiene er selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten kan man jobbe mot varige forbedringer som kommer alle innbyggerne til gode.
Plans prosjekter kan deles inn i fire hovedområder; helse, utdanning, boforhold og inntektsskapning. |
Helse |
| Helse er et av hovedsatsningsområdene til Plan i Guinea. Et stort antall helsearbeidere gir grunnleggende medisinsk hjelp til innbyggerne i områdene hvor Plan arbeider. Dette har ført til at det er færre barn som dør og blir syke. Plan har også startet opp utdanningsprosjekter, som går ut på lære barn til å informere hverandre om helserelaterte spørsmål og andre viktige temaer. To viktige målsettinger med dette prosjektet er å bidra til at barn får en bedre helse og å høyne deres kunnskapsnivå. Det blir også holdt kurs for lokale helsearbeidere, hvor de lærer om hvordan de kan bedre sin egen helse. Plan sørger i samarbeid med lokale helsearbeidere, slik at barn som står i fare for underernæring følges opp i forhold til de mest vanlige sykdommene, som ofte har dødelig utfall. |
Utdanning |
| Det finnes tre muligheter for formell utdannelse i Guinea: Den franske skolen hvor barna følger en studieplan som blir avsluttet med en offentlig eksamen (baccalaureate), Merdersa der islamske studier og matematikk vektlegges, med undervisning på arabisk, og den koranske skolen, hvor muslimske barn lærer Koranen og lese og skrive på arabisk, i tillegg til at de har bønneklasser. Skolene er som regel dårlig utstyrte og utilstrekkelige for å møte behovet. Mange barn begynner ikke på skolen fordi foreldrene trenger dem til å hjelpe med gårds- og husarbeid. Godt over halvparten av befolkningen er analfabeter. Plan bygger skoler og sørger for skolemateriell. Plan utdanner også lærere og informerer om barns rettigheter slik at det ligger til grunn for undervisningen. |
Boforhold |
| Få familier har tilgang til rent vann og toalett. Det er derfor et stort behov for brønner, lagre for regnvann og helse- og hygieneopplæring. Plan arbeider med å bygge brønner, latriner og driver informasjonsvirksomhet om viktigheten av god hygiene. Plan fokuserer også på prosjekter for å bedre veier og broer, slik at det blir enklere for innbyggerne å frakte avlingene til salg utenfor landsbyene. |
Inntektsskapning |
| Plan hjelper samfunnene med å opprette lagre hvor en lar ris og palmeolje bli lagret. Dette selges bare når prisene er gunstige. |