Landfakta: Guinea-Bissau |
 |
Beliggenhet og klima |
| Det offisielle navnet på Guinea-Bissau er Republica da Guiné-Bissau. Landet ligger på vestkysten av Afrika mot Atlanterhavet og grenser til Senegal og Guinea. Det er det minste landet i Afrika med en befolkning på litt over en million. Landet har et tropisk til subtropisk klima, og regntiden varer fra mai til oktober. I Guinea-Bissau finnes det fremdeles store tropiske skoger. Det er ingen vannmangel, noe som er gunstig for landets fruktbarhet. |
Historie |
| ”Den hvite mannens grav” kaller man denne delen av Vest-Afrika. Årsaken er alle europeere som har dødd av malaria her. Etter at franskmenn og briter hadde brukt området som stasjon for slavehandel gjennom 1600 og 1700 tallet, kalte Portugal landet for Portugisiske Guinea og gjorde krav på det som koloni i 1879. Etter at landet fikk sin selvstendighet i 1974 fulgte 12 år med geriljakrig. Ettpartistyre og flere forsøk på kupp og attentater har regjert årene etter dette. I 1990 begynte en bevegelse i retning av flerpartidemokrati, med rom for etniske skiller og ulikheter. Kontrasten mellom de begrensede mulighetene som er til stede for største delen av befolkningen som er afrikanere og privilegiene til den lille afro-portugisiske eliten, er hovedårsaken til det spente forholdet. |
Befolkning og språk |
”Indigenas” er navnet på urbefolkningen i Guinea-Bissau, som består av mer enn 30 ulike etniske grupper. Noen av disse er balanta, fulani, mandjako, mandingo, papel, europeere og blandet afrikanere-europeere. Det offisielle språket er portugisisk, men dette snakkes kun av en tredjedel av befolkningen. Videre er ”crioulo” (kreolspråk - en blanding av portugisisk og vestafrikanske språk), ”made” og ”fulah” de vanligste språkene i landet.
Et nært familiebånd er for de fleste mennesker i Guinea-Bissau meget viktig for å kunne klare seg økonomisk. En gjennomsnittlig bondefamilie består av minst tre generasjoner som bor sammen, og mennene kan ha flere koner. Familiemedlemmene bor vanligvis i egne hytter rundt et tun. Livet for befolkningen som bor på landet er preget av rutiner. Arbeidsdagen starter ved soloppgang og slutter ved solnedgang. Kvinnene har ansvaret for barna og husholdningen, samtidig som de har en viktig rolle i jordbruket. Det er vanlig at barna også arbeider, både på jordene og i hjemmet. Kvinner og barn sørger for å skaffe vann og fyringsved som familiene trenger daglig. Kvinnene står økonomisk og sosialt i en svært vanskelig situasjon, og omskjæring av kvinner er utbredt. |
Religion |
| Det er full religionsfrihet i Guinea Bissau. Rundt halvparten av befolkningen tilhører animismen. Det vil si at de tror på tradisjonelle lokale religioner hvor man er svært opptatt av de avdøde og deres sjeler. Animistene mener at de avdødes sjeler gir en slags kontakt mellom folk på jorden og de åndelige. Det finnes også grupperinger innenfor katolisismen og islam. Religion er en svært viktig del av det daglige liv for innbyggerne. |
Økonomi |
| Godt over halvparten av befolkningen er bønder, fiskere eller skogsarbeidere, og dette utgjør størstedelen av den økonomiske aktiviteten. Flesteparten av befolkningen bor på landsbygda, langt unna skoler, markeder og helsesenter. Veinettet er svært dårlig, og elektrisitet finnes kun i større byer, hvor tilførselen er sporadisk. Det finnes minimalt med helsesentre og utdanningsmuligheter i landsbyene og levestandarden er lav. En 50 kilos sekk med ris, som dekker næringsbehovet for en gjennomsnittlig familie i en måned, koster nesten like mye som en månedslønn for en lærer. Landet mangler fremfor alt gode veier, kommunikasjonsmidler, kapital og industri. Cashewnøtter, palmekjerner, jordnøtter, bomull, fisk og tømmer er de viktigste eksportproduktene. |
Plan i Guinea-Bissau |
Plan er en barnefokusert organisasjon. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for vårt arbeid, og Guinea-Bissau ratifiserte konvensjonen i 1990. Plan startet sitt arbeid i Guinea-Bissau i 1996. Plans arbeidsområde befinner seg i Bafata-distriktet øst for hovedstaden. De tallrike årsakene til fattigdom krever en altomfattende arbeidsmetode. Utviklingsarbeidet til Plan består derfor av flere program som det arbeides med parallelt. Alle programmene fokuseres på barnas levevilkår. Plan jobber i samarbeid med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære
organisasjoner, og familiene er selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten kan man jobbe mot varige forbedringer, som kommer alle innbyggerne til gode.
Plans prosjekter kan deles inn i fire hovedområder; helse, utdanning, boforhold og inntektsskapning. |
Helse |
| Barnedødeligheten er høy i Guinea-Bissau. De vanligste dødsårsakene blant barn er malaria, kolera, gulfeber og underernæring. Dette er sykdommer som det finnes behandling for, og enkelte av sykdommene kunne også vært forhindret ved hjelp av vaksiner. Helsevesenet i Guinea-Bissau er dårlig og på langt nær tilgjengelig for store deler av befolkningen. Den høye barnedødeligheten og den lave levealderen vitner om den mangelfulle helseomsorgen. Plan arbeider derfor med å lære opp helsearbeidere og bistår med utstyr til helsestasjonene, som sykehussenger, fødselsutstyr og parafinkjøleskap til å oppbevare vaksiner. Vaksinasjonsprosjekter har også vært igangsatt. I tillegg får Plan hjelp av frivillige til å hindre spredning av malaria, ved å dele ut myggnetting og impregnere disse. Malaria smittes gjennom mygg og har ofte en dødelig utgang. Innenfor helse legges det også vekt på mor–og-barn omsorg, underernæring og dårlig hygiene. |
Utdanning |
| Som i så mange andre utviklingsland går ikke alle barn i Guinea-Bissau på skolen. Under halvparten av barna i skolealder går mer eller mindre regelmessig i grunnskolen. Mange barn avbryter skolegangen for å begynne å arbeide. Kun en liten prosent fullfører grunnskolen og tar høyere utdanning. Undervisningsprosjektene som Plan gjennomfører i samarbeid med befolkningen har som mål å gi muligheten for barn til å gjennomføre grunnskolen og gi de tilbud om videre utdanning. Dette skjer blant annet ved bygging og renovering av skoler, anskaffelse av læremidler, bøker og skoleuniformer. Prosjektene gir også de voksne anledning til å lære seg å lese og skrive. |
Boforhold |
| Plan var en av organisasjonene som ble igjen i Guinea-Bissau for å hjelpe til med gjenoppbyggingen etter borgerkrigen i 1999. Dette var et stort og omfattende arbeid, da store områder var ødelagt. Mange hadde mistet tilgangen på rent vann, og det ble derfor lagt vekt på å bedre tilgangen på dette. Plan har vært delaktig i byggingen av flere brønner, i tillegg til å spre informasjon om sanitære og hygieniske forhold. |
Inntektsskapning |
Lederne i lokalsamfunnene får opplæring i å planlegge og administrere de ulike prosjektene som gjennomføres i deres lokalsamfunn. Familier får hjelp til å øke sin jordbruksproduksjon, til stimulering av småhandel og utvikling av alternative inntektskilder gjennom omskolering. Et annet viktig tiltak er å tilrettelegge kredittordninger for familier og å gi støtte til spareordninger.
|