Landfakta: Etiopia |
 |
Beliggenhet og klima |
| Etiopia, ofte kalt ”menneskehetens vugge”, ligger i den nordlige del av Øst-Afrika og er et av verdens fattigste land. Etiopias landskap varierer fra fjellkjeder til lavtliggende ørkener. Det er svært varmt i de lavtliggende områdene i nordøst, men mer temperert på høylandet. Årstidene består av en regntid, en tørkeperiode og en kortere periode som kalles ”litt regn” fra februar til mai. Den største delen av bosettingen er på landsbygda i høylandet, mens lavlandet, spesielt i øst, er svært tynt befolket. |
Historie |
Etiopias historie er formet av konflikter mellom muslimer og kristne grupper, samt kamper mellom føydale landeiere. I det første århundre e.kr. ble Aksum-riket grunnlagt. I henhold til legenden var den første hersker i Aksum, Menelik, sønn til den etiopiske dronningen av Saba og kong Salomon av Israel. Aksum-riket varte til om lag år 1000 e.kr. Det ble da en del av Zagwe-dynastiet.
Fra 1870 til 1890 forsøkte Italia å få økt innflytelse. Herskeren av Shoa-provinsen, ble keiser i Etiopia med italiensk støtte. På begynnelsen av 1900-tallet ble landet inndelt i interessesfærer mellom Storbritannia, Italia og Frankrike. Årsaken til stormaktenes interesse i området var ønsket om å kontrollere innløpet til Suez-kanalen. I 1935 invaderte Mussolini landet, og Italias femårige okkupasjon ble overtatt av England, da Mussolini ble slått i 1941. Det var først i 1948 at Etiopia vant tilbake sin uavhengighet. I 1962 ble Eritrea underlagt Etiopia, og en krig som varte i 30 år begynte.
Et militærkupp i 1977 brakte kommunistpartiet til makten i Etiopia, og landet ble Sovjets nærmeste allierte i Afrika. Årene som fulgte var preget av tørkekatastrofer, hungersnød og krig mellom Etiopia og Eritrea, om Eritreas frigjøring. Etter at makthaveren ble styrtet i 1991 av den etiopiske “folkets revolusjonære demokratiske front”, ble en overgangsregjering innsatt. Denne nye regjeringen underskrev en fredsavtale, og i 1993 fikk Eritrea full selvstendighet. I 1994 ble det holdt valg og Etiopias fjerde grunnlov ble underskrevet. I 1998 brøt det ut en ny krig med Eritrea, som endte med at FN sendte inn fredsbevarende styrker i 2000. Krigen krevde livet til 70 000 mennesker. I oktober 2005 trappet Eritrea opp konflikten, ved å kaste ut vestlige FN-personell, legge store hindringer for FN-styrkene og nekte FN-helikoptre å fly nær grensen mot Etiopia. Vinteren 2005-2006 bygde det seg igjen opp enda mer spenning på grensen mellom Etiopia og Eritrea. Totalt 200 000 soldater ble mobilisert på grensen. |
Befolkning og språk |
To tredjedeler av befolkningen er etterkommere av Amharaene eller oromoere.
Medlemmer av storfamilien, besteforeldre, søskenbarn og andre slektninger, bor gjerne sammen i hus som har kun ett rom. I henhold til nasjonale statistikker, finnes det over 100 etniske grupper i Etiopia. I noen etniske grupper er flerkoneri vanlig. Kvinnene bor i egne hus med sine barn. Kostholdet er lite variert og består hovedsakelig av ”injera”, et pannekakelignende brød, og ”wot”, en saus som er laget av tørket ertepulver. Eukalyptusblader brukes som tilbehør.
Det offisielle språket er amarisk. Oromigna er også svært utbredt. I tillegg finnes over 100 ulike lokalspråk.
|
Religion |
| Kristendom, islam og tradisjonelle religioner eksisterer side om side i landet. Majoriteten av etiopiere er koptisk kristne, som blant annet praktiserer omskjæring. De lokale religionene er blitt integrert med den kristne og den islamske trosretningen. |
Økonomi |
Det legges stor vekt på forbedring av infrastrukturen, men reparasjoner etter krigen mellom Etiopia og Eritrea pågår fremdeles. Den dårlige økonomien i landet har resultert i alvorlig mangel på mat, og landet trenger fremdeles hjelpeforsyninger av mat. Landet har dessuten stor utenlandsgjeld på grunn av lån de har mottatt i forbindelse med sultekatastrofene de siste årene.
Den etiopiske økonomien er svært avhengig av jordbruket som utgjør om lag halvparten av landets bruttonasjonalprodukt. Nesten hele befolkningen tjener til livets opphold i jordbruket. Landets viktigste eksportvare er kaffe. Andre produkter er mais, hirse, hvete og bygg. På grunn av jorderosjon og stadig tilbakevendende tørke er det stor mangel på fruktbart land. Størstedelen av landets industri produserer næringsmidler, tekstiler, kjemikalier og metaller. Bedriftene er lite effektive og har altfor mange ansatte. Flere reformtiltak for å øke produktiviteten er i gang, men fremskrittene går sakte.
|
Plan i Etiopia |
Plan er en barnefokusert organisasjon. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for vårt arbeid, og Etiopia ratifiserte konvensjonen i 1991. Allerede på 1970-tallet satte Plan i gang prosjekter i Etiopia, men de politiske og sosiale urolighetene i landet gjorde arbeidet vanskelig. I 1984 gjennomgikk landet en hungerkatastrofe, som tvang regjeringen til å fokusere mer på folkets behov. Plan arbeider både på landsbygda og i slumområdene i Addis Abeba. Hovedstaden er full av kontraster, der luksushotellene og noen av Etiopias verste slumområder eksisterer side om side.
Plan jobber i samarbeid med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære organisasjoner, og familiene er selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten kan man jobbe mot varige forbedringer, som kommer alle innbyggerne til gode.
Prosjektene kan deles inn i fire hovedområder: helse, utdanning, boforhold og inntektsskapning.
|
Helse |
| Helsetjenesten er svært mangelfull. I Plans prosjekter inngår bygging av latriner og helsestasjoner, utdanning av personell, skaffe til veie nødvendig utstyr og dele ut medisiner og vaksiner. Det fokuseres spesielt på mor og barn, da barnedødeligheten i landet er stor, i tillegg til et høyt tall på mødre som dør i forbindelse med fødsler. Det arbeides i tillegg med å gi ekstra mat og næringstilskudd til underernærte. Informasjon om AIDS/HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer inngår som en viktig en del av Plans prosjekter. |
Utdanning |
| På grunn av stor fattigdom trenger mange foreldre sine barn hjemme for å hjelpe til. Disse barna har vanskelig for å få noen utdannelse. Det finnes få offentlige skoler og ingen barnehager. Skolene er i svært dårlig forfatning, materialet er mangelfullt og lærerne er få. I Plans arbeid inngår bygging av flere skoler, skaffe til veie skoleutstyr og utdanne lærere. Det vil også bli gitt tilbud til voksne om yrkesrettede kurs og etterutdanning. |
Boforhold |
| I slumområdene i byene finnes det nesten ingen latriner, og noen få offentlige vannpumper betjener befolkningen med drikkevann. Kloakk- og avfallssystemet er svært mangelfullt, og søppel oppbevares rett utenfor husene, før det ofte kastes i elven Bebena. Mange familiemedlemmer bor sammen i små hus, hvor det sjelden er mer enn ett rom. Dette rommet fungerer både som kjøkken og stue. I samarbeid med lokalbefolkningen arbeider Plan for økt tilgangen til rent drikkevann. I Plans prosjekter inngår bygging av latriner samt forbedring av avfallsystemet, med mål om å forbedre de hygieniske forholdene. |
Inntektsskapning |
Det fokuseres på forbedring av infrastrukturen og utvikling og forbedring av jordbruksteknikker. De tradisjonelle jordbruksmetodene er primitive. Med de riktige landbruksteknikkene og bedre håndtering av vannet, kan flere vekster dyrkes. I et av prosjektene blir vann hentet fra elvene til åkrene, via en irrigasjonskanal.
Mikrofinansprosjekter er innført i Etiopia. De innebærer at medlemmene i en gruppe garanterer for tilbakebetaling av hverandres lån. Medlemmene tilbys små lån, som gjør at de kan investere i for eksempel små foretak eller i å dyrke jorda mer effektivt. |