I to uker samles FNs kvinnekommisjon å diskutere kvinner og likestilling. I år er det femten år siden verdens kvinner var i Beijing og der vedtok en plattform og et handlingsprogram for å meisle ut veien mot en likestilt verden.
(Programsjef i Plan Norge, Kjell Erik Øie og Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken. )
Norge spiller en aktiv rolle når resultater oppsummeres og veivalg skal gjøres. Den norske likestillingsmodellen er populær, men er nok en utopi for mange av verdens kvinner.
Allikevel er det ikke debattene og uenighetene som har preget diskusjonen de to første dagene. Land etter land legger frem rapporter som er kjemisk renset for kontroversielle standpunkter. Skrytelistene er mange og lange og det ser ut til å ha lagt seg et ferniss av festtale retorikk over det som kunne vært en gylden anledning til å peke på utfordringer, dilemma og politisk uenighet. Lytter man til de mange lands sminkede versjoner er det nesten så en må spørre seg om hvorfor vi ikke er i mål. Alle er tilsynelatende enige om alt. Det er farlig når uenighet skyves under teppet og motkreftene ikke synliggjøres og utfordres. Likestilling handler om makt og penger. Når noen får mer makt får andre ofte mindre. Når noen får mer penger, får andre mindre. Derfor finnes det motkrefter som i dette systemet alt for lett får skjule seg bak glansede rapporter og statistikker som skjuler de jenter og kvinner som fortsatt behandles som annenklasses innbyggere.
Det er også påfallende få som snakker om jenter. Det er som om kvinner ikke har alder. Her har Plan og de andre organisasjonene som jobber for barns rettigheter en jobb å gjøre. Kjønn er viktig, men det er også alder.
Når det er sagt, gir disse dagene en enestående mulighet til å møte andre enkeltpersoner og organisasjoner som aldri vil gi opp kampen for en mer rettferdig verden. Det er nedslående at vi ikke har kommet lenger på Milleniumsmålet om å redusere mødredødeligheten. Det er det området der det har skjedd minst. Det handler om kvinner og det handler om barn.
Utenfor FN bygningen har en rekke frivillige organisasjoner møter og diskusjoner der mange viktige tema berøres. Vold, kjønnslemlestelse, jenters deltagelse, utdanning, jenter og kvinner i krig er blant mange viktige områder som belyses av dyktige akademikere så vel som praktikere.
Som en del av den norske delegasjonen fikk jeg være med på et møte med Hilde Frafjord Johnsen, assisterende generalsekretær for UNICEF. Hun understreket betydningen av å ha et fortsatt fokus på utdanning. Blant annet pekte hun på hvilken enorm gevinst som lå i å satse på jenters utdanning. Utdanning av jenter gir flere gevinster for et samfunn. Jentenes seksuelle debutalder utsettes. Det gir senere og færre barnefødsler, noe som både gir en helsegevinst og en befolkningsgevinst. Hun presiserte også viktigheten av å ta på alvor hvor kort verden har kommet i å hindre mødredødeligheten.
Av Kjell Erik Øie, programdirektør i Plan Norge
(Skrevet: 04.03.10
Oppdatert: 09.03.10
)