Plans Jenterapport 2009 lanseres i dag og viser at når fattige familiers økonomi forverres som følge av finanskrisen, er det jentene som rammes først. Jentene tas først ut av skolen, før sine brødre. Og ofte er deres eneste alternativ usikre jobber der de i beste fall mangler elementære rettigheter og i verste fall opplever overgrep.
- Det er ingen tilfeldighet. De er fattige fordi de som jenter ikke har de samme rettigheter og muligheter som gutter og menn. Dette gjelder jenter i de fleste fattige land i verden, sier Helen Bjørnøy generalsekretær i Plan Norge.
Plans årlige Jenterapport lanseres 22. september, og tar i år for seg jenters økonomiske situasjon, spesielt sett i lys av finanskrisen. Rapporten viser at jenter lenge har vært systematisk diskriminert gjennom lov, praksis og holdninger. Og da finanskrisen rammet, var det jentene i fattige familier som ble hardest rammet. Jenterapporten viser at hele 70 prosent av de 1,5 milliard mennesker som lever på under en dollar dagen er jenter og kvinner.
500 millioner unge jenter lever i utviklingsland. Disse jentene er en viktig ressurs som må gis mulighet til å bidra til utviklingen av sitt lands økonomi.
- Når jentene ikke får mulighet til å ta benytte sitt potensial, og få bidra til utvikling, er dette først og fremst diskriminerende. Men det er også sløsing av et lands ressurser, sier Bjørnøy.
Manglende økonomiske rettigheter
Det er et problem at jenters økonomiske rettigheter ikke blir godt nok ivaretatt, slik som tilgang til utdanning, regulert arbeid, arv og jord. Flere enn 100 millioner jenter i verden er involvert i barnearbeid. Et flertall av disse er jenter under 16 år, og jobber i dårlig regulert arbeid, som hushjelpstjeneste og industri. De utsettes daglig for rettighetsbrudd.
- Til tross for at mange av de internasjonale konvensjonene er vedtatt, blir jenter allikevel diskriminert i praksis. Dette kan ikke fortsette, sier Bjørnøy.
Utdanning er nøkkel
I Jenterapporten kommer det fram at investering i jenters utdanning lønner seg for hele samfunnet:
- Jo mer utdanning en jente får, jo større potesial har hun som en økonomisk aktør som kan bidra til utvikling og vekst.
- Ett års ekstra skolegang øker en jentes fremtidige inntekter med 10-20 prosent, jenter som har gått på ungdomsskolen tjener 2000 dollar mer per år enn jenter som kun fullfører barneskolen.
- Jenter som får gå på skole gifter seg senere, holder seg friskere, føder barn som blir sunnere og har større sjanse for å overleve, og de prioriterer skolegang til egne barn.
- Det er også en positiv sammenheng mellom et lands BNP, og antall utdannede jenter.
- Mangel på utdanning av jenter er den største hovedfaktoren som bidrar til å fastholde verdens fattige i ytterste fattigdom. Utdanning av jenter derimot er nøkkelen ut av fattigdomsspiralen, sier Helen Bjørnøy.
Plans Jenterapport konkluderer med at for å få utvikling og økonomisk vekst må vi investere i jenter og sikre realisering av deres rettigheter.
Om Plans Jenterapporter
Plan International utgir hvert år en Jenterapport. Den første Jenterapporten kom ut i 2007, og planlegger å utgi en ny rapport hvert år fram til 2015. Rapportene tar for seg jenters status i verden, også sett opp mot Tusenårsmålene. Jenterapporten 2009 handler om jenters økonomiske situasjon.
Les Plans Jenterapport 2009 (engelsk versjon) og norsk sammendrag av rapporten.
(Skrevet: 22.09.09
Oppdatert: 23.09.09
)